I November mnd,1934,kom jeg til verden i en by på Vestlandet,med navn av:
Stavanger...
    Og her begynner min historie.
----------------------------------------------
Stavanger; Pedersgaten...
Jeg ble født på Stavanger Sykehus klinik,på Madlaveien
Vi bodde i Pedersgaten 16,i Stavanger.Jeg skal nu fortelle om min gate,
-------------------------------------
3-4 huser lengre inne i gaten,var der en Butikk som solgte Frugt og Grønnsaker,i
denne foretningen handlet min mor. I neste kvartal,var der et legekontor,
(jeg tror det var Dr.Langmark,) som holdt til her. to hus lengre inne i gata lå et Bakeri, (Thorsens bakeri.) så kom melkebutikken. På den andre siden av gaten,lå der en Frugtbutikk, og en elektrisk foretning. 2-3 huser lengre innover lå Økonom'en.
På hjørnet av Pedersgaten og Store Skippergate lå ei Smie.Og så kom ingangen
til "Blaisen",eller Blåsenborg.Her bodde det ganske mange fattige menesker.
(Idag ligger her en stor Hydro/Texaco bensinstasjon)På andre siden,huset etter
vårt lå Apotek Hjorten.På samme side hadde Osmundsen og Trodahl,en eletrisk
butikk.-Så kom Sædberg Konditori,nedenfor og så var det en Sko og Tresko-butik
Denne lå på hjørne av Pedersgaten og Langgaten.Så kom en sølvsmed-butikk,og en
Speilbutikk -litt lengre borte lå en Urmaker,på hjørne av A.B.C gaten.Lenger borte lå en markendise. så kom en Paraply butikk,før St.Petri kirke.På andre siden lå Nytorvet,med Stavanger Politi-stasjon.Nedenfor og på samme side som
kirken,lå en forholdsvis stor park,Inne i parken holdt Stavanger Kemnerkontor
og Stavanger kommunale Bibliotek,samt St.Petri Drosjeholdeplass.Dette var litt
om Min gate;Pedersgaten...
-------------------------------------------------
  Vi bodde her inne i 3 år,før vi flyttet ut til Kalhammeren,til mine Besteforeldre.
De hadde et lite Småbruk her ut (3-4 kuer,og en håndfull høns)Eiendommen,var
ganske stort i arial.(Ut fra Sjøveien,Ovenfor Chr.Bjellandsgt,mot Tasta,og ned til
Dusevikveien.,og herfra inn til Sjøveien
----------------------------------------------------------
Vi hadde mange og tildels store Enger,med Gress,og jeg husker godt når vi hadde
høionn,(når de slo gresset,og Hesjet dette for å tørke det.)Da vi ikke hadde hest,
måtte far bruke Lastebilen for å kjøre Høiet inn på låven.Da måtte alle mann arbeide for å få dette inn i hus.Det var en stille og rolig tid å vokse opp på.Jeg husker jeg fikk et lite stykke,for meg selv,nede på marken (Der hvor Chr.Bjellandsgaten går idag,tvers igjennom Bestemor's eiendom.)Jeg plantet
blomster,så som "Blåklokker" Påske og Pinseliljer,samt enheldel andre blomster
Jeg steldte og puslet med disse blomstene mine hver dag.Plassen lå ganske bra til
nede i bunnen -under en knaus.Her var en ganske lun plass,og blomstene trides
bra her.Men det var ikke bare idyll her i min lille dal.Og grunnen var at det var
krig i landet.Oppe ved Steinkopf stykket,lå der en liten Tysk skytepost.Og når
tyske fly hadde øvelse så brukte denne lille utposten å skyte på dem.Det vil si,at
Flyene hadde et påheng som de slepte etter seg.og "Skyts'ene",skjøt på disse.Visst
et av målene ble truffet,slapp flyene disse,der og da.Og så kom soldatene i hopetall,
for å ta målet med seg.Og,den tyske Vehrmacht,brydde seg lite om hvor disse
målene måtte befinne seg.Så om Enga stod i full Blom,så gikk de rett ut,og la hele
enga flatt.(etter at de hadde vært der,så Enga ut som en slagmark.Bestemor var
like Forbannet,hver gang dette skjedde.Og tilslutt "randt det over",for henne og
hun klaget til "Øvrigheta"Og litt etter litt,så ble det faktisk slutt på dette.
---------------------------------------------------------------------------------------
  Litt oppforbi garden,hadde tyskerene lagt en liten haug,med "Sinderskull",
og denne hadde gamlå fått øye på,og hun gikk og skjulte,på dette i lengre tid.
Og så en dag,klarte hun ikke å holde seg lenger.så hun tok med en sekk,og satte
seg midt i Haugen,og begynnte å "Stjele kull".Hun hadde sittet der både vel og lenge,og ante fred og ingen fare.Men,helt plutselig,så hun på to par meget
Blankpussede Slagstøvler.Og oppi disse,så hun inn i øynene på to tyske luftvern-
officerer.Hun tenkte nok som så .at Fan...,der røyk den varmen,og hun var nok
redd for at det kunne komme til å bli varmere etter dette.
Was marchts do,muter?Dieses ist die Deutsche Vehrmachts koole!For å stjele 
Tysk eiendom,kan du risikere å bli skutt.Ja,gamla,var ikke snauere enn at hun 
forstod dette,hun også.så ble hun bortvisst fra hele herligheten.Men etter etpår 
dager,kom officerene ned på Garden,med to sekker Sinderskull,som de hadde 
stjålet fra seg selv og den tyske Vehrmacht.Bestemor takket for kullet,men så
helst at de dro ut igjen fra garden.Hun var redd for "Folkesnakket"..Men,disse karene kom igjen,og igjen.Etter noen tid presenterte de seg.Den ene het Harry,
den annen,Herbert.
--------------------------------------
  Ellers så var der mange rare folk og dyr i Kalhammeren.
Vi hadde bl.a. Tastamaen.Han var Værmann(spådde i skyene)Tastamaen,bodde ute i Tastastraen,i et hvit lite hus.
------------------------------------
Så hadde vi Natanielsen.Det ble sagt at han var av fin familie,Men han hadde arbeidet i mange år i varmere himmelstrøk,og stakkaren hadde fått Solstikk.
Natanielsen var utdannet Ingenieur og bodde ute på Egenes,i mange år,men etter at han kom hjem,ble han en tanke rar.Han bodde i et lite rødt hus ute ved Sakte Fart-
Skiltet i Kalhammeren.Folk sa at han hadde rotter,som han gav mat,og snakket med i Hytta.Han hadde også anskaffet seg en Rullestol,itilfelle noe skulle skje,
som han pleide å si, Men han var skarp,og hadde et bra hode,den gamle mannen.
Det har jeg hørt av min bror.Natanielsen,arbeidet på Stavanger Kommunale -
Slagtehus,Bar sauer,og andre dyr,fra båter o-ll- og hver dag når han gikk på
arbeide,passet min bror på,når han skulle på skolen, og tok følge med den gamle
mannen.Visst det var noe min bror ikke forstod,spurte han gamlingen om dette,
og han svarte og regnet ut det som min bror ikke hadde forstått.
------------------
Ute ved Bedehuset i Kalhammeren,lå et lite gult hus,Et gammelt ektepar bodde her,
Sent en kveld,.når de gamle hadde lagt seg til ro for natten,Singlet det plutselig i en Vindusrute inn mot soveværelset.Et bustet hode stakk inn av vinduet og en
stemme sa;"De skulle vel ikke ha en god bok å låne meg??". Ja, han var nok
litt "På'an",den gode Hrr,Natanielsen ikveld.
----------------------------------------------------------------
Vi ongene i Kalhammeren var noen goe buser.Vi var en gjeng kamerater
----------------
**) Til de av dere som har lest denne episoden,må jeg bare beklage at p.g.a. noen
følte det støtende å lese om dette,så har jeg Sensurert,dette kapittelet.
                                                                                                                Th.S.S.
------------------------------------------------------------
         Mitt liv tilsjøs...
Mitt liv tilsjøs,begynner på 1949 stadiet.Jeg var begynnt i arbeide på Rosenberg-
Mek.Verksted,borte på Buøy.Her arbeidet jeg på Driftskontoret,og min jobb bestod
hovedsakelig i å gå ombord i alle skipene, vi hadde inne for reperasjon,med ordrelapper og instrukser.Disse skulle leveres til Skipets Kapteiner(Skippere).
Og ellers forefallende arbeide,på Kontoret,samt alle små avdelinger rundt på
Verftet.Jeg likte denne jobben,det eneste jeg ikke likte,var at for å komme til
Rosenberg,så måtte du benytte Ferger.Rosenberg hadde sine 3-4 egne ferger,
som gikk inn eller over til verftet med folk,og ellers andre ting.Men det var liksom
en "fangeøy",visst du forstår hva jeg mener.Jeg hadde arbeidstid fra klokken
åtte(08:00) til klokken Fire (16:00)Fergen gikk ut fra Sandvigsbryggå presis
klokken 07:00-og returnerte til samme sted klokken 16:15.
Visst du var Uheldig,at du kom forsent til fergen om morgenen,måtte du helt til
byen,eller "Fiskepiren"for ta Byfergen,man måtte da betale selv,samt at det var ca:
10.minutter å gå før du kom til "Gaten",på verftet.Så alt ialt.Visst du kom forsent til fergen i Sandvigå,så var du 1,1/2 time forsen på jobben.Well,her borte på verftet
hadde jeg bra dager,spesielt på solskinnsdager.Det var altid kjekt å komme ombord på disse store tankbåtene eller lastebåter.Det var også morsomt,å komme 
rundt på avdelingene.Der var en Avdeling jeg likte meg spesiellt godt på,og det
var på "Riggerverkstedet",Her fikk jeg lære meg å spleise,waier,eller trosser.
Det var en gammel "Rigger",jeg likte best,han lærte meg alt mullig,og jeg gledet
meg for hver dag jeg skulle ned dit.Ikke for det,visst jeg var på de kanter av Verftet,så stakk jeg innom,for å slå av en prat med karene der.Jeg likte meg også
på Seilmakerverkstedet.Her fikk jeg lære meg å sy.Det var også noe som kom til
nytte i mine senere tider,tilsjøs.Av skipene vi hadde inne,var det spesiellt to skip,
som interiserte meg,og det var M/S"Montevideo" og M/T"Noreg".Spesiellt
sistnevnte interiserte meg ganske mye,med tanke på mine planer for sjølivet.
Men en dag jeg var ombord på Noreg,dristet jeg meg til å gå opp til Skipperen
for å høre om evnt.jobb.Joda,de skulle gå om en uke,og han hadde brukt for en
messegutt. Jeg ble øyeblikkelig i fyr å flamme,og gikk direkte til mine foreldre,og fortalte om dette.Men,min fars svar var kontant NEI!! Båten skulle inn i Bensin-
farten,på Korea.(Dette var mens Koreakrigen var på det verste.)Så dette kom ikke 
på tale.
--------------------------------------------------------------
Men,nu hadde jeg fått blod på tann,når det gjaldt akkurat dette.Så på slutten av 49,
begynnelsen på 50 tallet kom sjangsen på ny.Jeg fikk endelig reisepass av min far
----------------------
jeg hadde gått endel nede på Hyrekontoret i Stavanger,og jeg hørte hva "Uteseilerne"sa der nede.Når de fikk beskjed om at der var hyre,spurte de altid:
"Kor gammale e'an",og visst det ikke passet så sa de bare ;"E. vil'sje ha an"
Og jeg forstod at det var nok dette som skulle til.Så,da min tur kom,husker jeg
hva som ble sagt.:"Du kan få Nyhorn av Haugesund." "Kor gamale e'an??"
"Tri år"va svaret. "Eg tar an",.Så ble det utskrevet, og Signert Kontrakt.
"1års kontrakt,med avmønstring i NordEuropa.
----------------------------------------
Det var jo bra med 1 års kontrakt,men det at det bare var avmønstring i 
Nord Europa,det ble på ein måte feil.For båten gikk bare på Italia - U.S.A,,og når
vi ikke kom Nordover til Tyskeland eller Danmark/Norge,så ble kontrakten
omgjort til 18 måneder.Og denne båten gikk bare på Europa /USA.
Well,jeg reiste ned til Genua,i Italia.Her lå vi på et Hotel som het "Helvetia",Den første dagen brukte vi til å gå kailangs,og lete etter en tre års gammel båt,men 
akk neisan vi fant ikke noen tre års gammel båt,men tvertimot.så fant vi en skakk
og sjeiv båt på 23 år.Og navnet lød på "Nyhorn"av Haugesund.Rederi'et var:
Chr Haaland's Rederi a/s.Well,nå begynnte mitt sjøliv,som Messegutt.Jobben,
bestod i å stelle i messen,og å hente mat,fra Byssa,som lå midtskips.Jeg hadde
12 mann tilbords.og etter at de hadde spist,måtte jeg vaske opp.Vi hadde 6 måltider,
Opp klokken 05:45,Hente kaffe til gutta,som kom og skulle på jobb,kl:07:00.
"Under land",spiste mannskapet kl.: 12:00- 13:00. så var det Kaffetid igjen kl:
15:00 og kvelds klokken 17:00.Men i sjøen hadde vi Sjøvakter.Det var 00:00 - 04:00.  og  04:00 - 08:00  og 08:00-12:00 og 12:00-16:00,o.s.v.-o.s.v.Det innebar
at de vaktene som skulle på klokken 20:00,samt de som skulle på fra 04_00-
08:00,måtte jeg skaffe nattmat til.Så om morgenen måtte jeg purre ut de som lå
og sov, Dag folkene kl: 05:30som skulle på vakt klokken 07:00 (kl:07:00.)for de  som skulle på vakt klokken 08:00.Samtidigt måtte jeg ha klar frokosten til  dagfolkene.klokken halv syv. 11:30 de som skulle på vakt kl:12:00.Disse vaktene ble puret av de avtroppende vaktene.Middag måtte være klar til klokken11:30 til
Vaktå,og klokken 12:00 ,til dagfolkene.Etterpå var det oppvask,før jeg måtte 
hente kaffe ,til dagmennene, kl.15:00 klokken 17:00 var det utsjei,for dagfolkene
med kvelds klokken 17:30.For meg var arbeidstiden fra 05:30-til- kl:18.30.i sjøen-og klokken 17:30 under land.
Onsdag og Lørdag,var de travligste dagene.Da var det "Bagstørn",d.v.s,at da ,
måtte vi vaske lugarene,og to store ganger,samt , bad og Dusj.og W,C. Dette måtte 
gjøres i tillegg til alt det andre vi hadde å gjøre.(I tillegg så var jeg Sjøsjuk,de 
første 6-7 månedene .Det vil igjen si.,at visst der var dårlig vær, "Så hang jeg over-
rekka,7-8 ganger til dagen og spydde.Ja,det var et jævlig liv,det må jeg innrømme.)
Vi gikk jo fra Italia,med vin,fyrstikker,Biler og annet stykkgods,i lasten.
I bra vær holdt vi ca 11 knop's fart,(mens i ruskevær,var vi nede i 6-7 knop)Da lå
vi bare og stanget i sjøen.På turen fra vi slapp los,utenfor Gibraltar,til vi lå under
kai i New.York,hadde vi vært 16-19 dager i sjøen..Det sier seg selv at det da var godt å komme på land ogfå fast grunn under føttene  igjen.
På en tur fra Italia,Genova var vi innom bl.a.disse havnene: Napoli,Livorno,
Gibraltar,Sevilla,før vi quitet Losen,og stakk til havs,gikk vi som regel rett til
New York-Boston-San.Fransissco,-osv.osv.før vi igjen Lastet og dro tilbake samme
vei som vi var kommet.

--------------------------------
Alexsandria:  Egypt,
----------------------
  Etter hver tur til USA,kom vi tilbake til Egypt,og Alexandria. Vi lå som, regel bare en dag her,så vi fikk ikke lov å gå på land.D.v.s.,at vi fikk lov å gå ned på kaien.men ikke ut av "Gate'n".En gang var jeg på land,og snakket med Vakten,som ga meg lov til å gå rett utenfor "Gaten",for å kjøpe øl.På veien tilbake,stoppet jeg ved en handelsmann,som solgte druer.Vi hadde jo ingen penger,så jeg tilbød ham en pakke sigaretter,for en pose druer,.Da jeg kom tilbake til Gaten,kom vakten og spurte hvor mye jeg hadde betalt for druene.(Vaktene visste at vi ikke hadde Egyptiske pund)Han tok posen fra meg,og gikk tilbake til frukthandleren.og denne måtte fint lesse oppi enda mere i posen.For som vakten sa,at det var forlite for en pakke sigaretter.Handelsmannen måtte bare adlyde,for ikke å bli tatt,fordi han hadde handlet med meg,for Sigaretter.
----------------------------------------------------------
Istanbul, Tyrkia.
-----------------------
  Når vi kom til Istanbul,så måtte vi ligge på "Reia",Grunnen for dette var at der
ikke var plass ved Kaien.Der lå det bare passasjerbåter,All Lossing foregikk på
Reia,Der losset de alt ned i store lektere,som så ble tauet inn til kaien, av Tugs.
Når vi skulle iland,om kvelden,måtte vi opp på "Brua",for å "Fløyte med Tyfoonen", og så kom de roende ut etter oss. Også her betalte vi med Sigaretter,
men vi ventet med å si at vi bare hadde sigaretter,tils vi var kommet litt over halvveis.Da protesterte roeren og sa; "No Sigarettes,Mooney" Vi svarte da at visst
de ville ha penger måtte de bare ro oss tilbake.Dette ville de ikke,så da tok de imot
2 pkr Sigaretter.Inne på land,solgte vi Slipset.Så gikk vi ut på toalettet og hang på
oss et nytt slips.Vi hadde mange slips med oss på land,til å bytte med.Slips'ene var
Amerikanske,med figurer på.Og disse gikk som varmt hvetebrød,her.
Som regel så lå vi her i 8-10 dager og losset,før vi dro videre.Det gikk ikke så fort med lossingen her nede.Visst der var regn,heiste de opp et presenningtelt,og da kunne de ikke gjøre noen verdens ting.Om kvelden var det restouranger,og Hor..,
som stod på programmet.Men der var også mange andre ting som interriserte oss.
Vi kunne gå i handlegatene hvor alle ting s.-s. Gull,var veldig biligt-ellers så gikk vi rundt og fotograferte.
Men,så var plutselig dagen der,og skuuta lettet anker,og gikk fra Istanbul.Nå var det nye havner i Middelhavet,som skulle utforskes.
-----------------------------------------------------------------------------
En av disse havnene var;Beirut i Lebanon..

Beirut,i Lebanon,var en bra havn å komme til på denne tiden(1950-1952)Det var
f.ekspl,her i Beirut,at jeg hadde mitt store Svennestykke.Saken var den at jeg
var blitt jævlig god kompis med 1 ste kokken,fra Haugesund.Så når vi kom til
Beirut,så var det klart for en tur opp i Byen.Her tok vi oss en tur inn på ei "Sjappe",med mye Kvinnfolk.Ut over ,som tiden gikk,snakket kokken med et kvinnemeneske,som jeg senere ble "Låat inne med",på hennes rom oppe i tredje
etasje.Her ble skoene mine tatt fra meg,og satt ut på Reseptionen  i første etg.
Så ble døren låst,med meg og kvinnen på innsiden.Og her blei eg regelrett
Voldtatt,av denne eldre kvinnen,som kunne sine ting..Og det ble sene ettermiddagen ,før jeg kom ombord igjen..Ja,det var den store "Ildåpen"i mitt
Sexliv.Det jeg før hadde trodd,var sex, var "Barnemat" i forholdet som denne kvinnen klarte å prestere med meg.Og når sant skal sies,så var dette så "Deilig"
at det ble flere dager og netter sammen med henne.Den første gangen ,viste det seg at kokken hadde betalt,for å "Døpe"meg.Nu måtte jeg selv betale for herligheten..
Jeg var jo knapt fyldt 16 år-mens kvinnen sikkert var 30-35.
------------------------

Pireus.
-----------------------------

Under landligge,hadde vi fri når vi var ferdig innimellom øktene.Da,gikk vi på land
så sant vi hadde annledning
                                                                        
                                                                                                                                                                                                                                                                                                               
 



                                                                                                     

M/S NYHORN

Jeg husker godt at min far hadde sagt,at visst vi kom til
Baltimoore,i USA,så måtte jeg prøve å oppsøke,hans gode venn og Skolekammerat fra Kongsgaard skole,i Stavanger
nemlig Leif  Pedersen,som nu arbeidet på Mariland dry
dock i Baltimoore,Og en dag så kom vi faktisk til denne dry dock'en,og i et ledig øyeblikk gikk jeg opp til Verksted -
kontoret,og spurte etter ham.--Jada,han arbeidet der,men var ikke tilstede nu,men de skulle sende ham ned på skipet
dagen etter.
Og om formiddagen dagen etter kom Mr Pedersen,ombord
og spurte etter meg.Det visste seg at han var  ShipsMaster
Foreman.Vi avtalte ,at han skulle komme ombord igjen etter
jobb,og at vi så skulle kjøre hjem til ham.Jeg var meget spent på å få hilse på hans famillie.Kvelden kom,og Leif kom,ombord for å hente meg.Jeg la merke til at han gikk i
en møkkete kjelledress da han satte seg inn i bilen(en for
meg meget pen og forholdsvis ny bil - )Jeg spurte om han ikke var redd for å skittne ut bilen innvendig.Leif,lo og sa;
Nei jeg har jo en ny bil,stående hjemme i garrasjen.Og det
hadde han også til gangs,en splitter ny Pontiack.Denne ble
bare brukt til søndags kjøring og når han hadde gjester.
Well,jeg ble så presentert for hans kone(En nydelig skapning,og senere på kvelden fikk je også hilse på hans to"billedskjønne",døttre.
Jeg hadde en meget hyggelig kveld her sammen med
Famillien Pedersen .Og det ble ikke siste gang jeg ble invitert hjem til dem.I ettertid,når skipet klappet til kai i
Baltimoore,dykket altid mr.Pedersen opp,for å hente meg.
Men alt har sin ende,og det hadde også dette.For en dag
så sluttet vi å gå til Baltimoore,og jeg trodde , "Thats it"
Leif ,spurte om det var noen mulligheter for at jeg kunne mønstre av der og da,:Han skulle ordne jobb ombord hos seg,sa han.Da jeg kom ombord gikk jeg opp til skipperen
vår og la frem saken for ham.Men ,Nei !! For det første så hadde jeg bare vært 7-8 måneder ombord,men som han sa 
jeg hadde kontrakt på at jeg bare kunne mønstre av i Nord-
Europa.  
-------------
Men det skulle nå gå temelig nøyaktig 10 år, til vi skulle treffes igjen,og da nemlig med en annen båt og i en annen
havn,Nemlig New York,USA.Og årstallet var 1961.