Alexander L.Kiellands statue er sentralt plassert,her kan han stå å  skue over de steder han var mest glad i.

Han elsket Stavanger og nordvesten når den tok tak i takstein og trær.Man må kanskje være født i Stavanger for å forstå denne
lidenskapen,men den som er,vil alltid savne den når man er et annet sted. 

                          KIELLAND OG STAVANGER

Hvis man idag inviterte Alexander L.Kielland ned fra sokkelen på torvet,tror jeg neppe at han ville vært særlig fornøyd.       
Riktignok var han i lange tider opptatt av fremskrittet,men etterhvert
som han ble eldre kunne han ikke riktig forsone seg med alt det nye.

Han ville helst at alt skulle være slik det altid hadde vært.Stavanger er jo heller ikke Kiellands by lenger.Nye generasjoner med fremadstre-
ende forretningsmenn har etterhvert inntatt byen,noen har p.g.a,
forskjellige årsaker lagt ned sine bedrifter mens andre har fortsatt innen annen virksomhet.Fra Kiellands by gikk byen over til Bjellands
deretter overtok Bergesen rollen som byens ledende familie.I dag er
andre navn som mer eller mindre bevissttar opp arven etter de "store".

Kielland elsket også å være på sjøen i hardt vær,jo større bølger desto større var gleden.

Det sted som han var mest glad i ,var utvilsomt Breiavatnet.Han var jo
oppvokst noen steinkast fra dette vannet.Selv har han ved flere anledninger hevdet at han virkelig trivdes her.Han var på mange måter helt ut hengiven til sin hjemby,men etterhvert følte han at byen slukte ham og da måtte han ut for å få luft.Ved slike anledninger gikk turen til Aarre (Orre)eller utlandet.

Barndomshjemmet ved Breiavatnet var i sin tid byens eldste hus og oppført i 1615.Huset ble i 1773 kjøpt av Stavanger kommune og innredet til radesykehus.Da nytt sykehus ble bygget i 1842,ble huset solgt til konsul Jacob Kielland.Han sørget for ombygging til hus for sin sønn,Jens Zetlitz Kielland,som i 1866 overtok huet.
Her ble Alexander L.Kielland født og i 1907 ble det nesten 300 år gamle huset revet for å gi plass til byens posthus.Det revne huset ble
imidlertid satt opp i en annens stil på Eiganes,nærmere bestemt på
samme eiendom som Eiganes skole er idag.

Det varte ikke lenge før han drømte seg tilbake til Stavanger,enten det nå var fra København,Paris,Arre eller Molde.Som så mange store menn og kvinner,ble han både misforstått og baksnakket i sin egen hjemby,og var av den grunn nedfor,men lengtet alikevel hjem.Det var som hjemmet ved Breiavatnet og ikke minst Jæren "drog" ham til seg.

Ingen annen forfatter har hyllet sin by så mye i sitt forfatterskap so Kielland.
Han kalte Stavanger for"Snever og kroget ,mørk og pietetisk,men frisk og smilende mot det blå hav med stolte skibe og brave sømænd".

Skulle imidlertid Alexander L.Kielland,føle trang til å stige ned fra sin sokkel,så kan han se seg til venstre mot Ankerbygget,som er et av de stedene hvor Kielland-slekten og handelshuset Jacob Kielland & Søn
hadde flere av sine sentrale hus og eiendommer i Stavanger.Litt lengr
nede står står det ærverdige Rosenkildehuset,oppkalt etter familien
Rosenkilde,som var handelshuset Kiellands konkurrent.Huset var oppført av Eidsvollsmannen Peder Valentin Rosenkilde og eiendommen huser idag flere aktiviteter.

Vider mot høyre ser man Vågen.Her kan man som før kjøpe den fisk man ønsker fra kummene,det er bare å velge .Om sommeren er det rekene som frister,sammen med krabbene som selges fra båtene langs kaien.Alle kjøpere vil gjerne være spesialister og kjøpe den beste krabben,men få vet at det ikke nytter å kjenne under klørene for å vite om den er god eller ikke.Å kjøpe en krabbe vil alltid være et lotteri.

Alexander L.Kielland forteller at han sammen med fetteren,Andreas Sømme,ofte var i Vågenfor å fiske "stinter"eller se på skipene som kom og gikk.

Idag identifiserer barna bilmerker,men man dengang prøvde å finne ut hva slags skip man så.

Lenger ut mot Skagen er eiendommen til de gamle danske konsuler.

Leif Hansen  som idag er dansk konsul åpnet sammen med sine søsken den gamle familieeiendom til Konditori og den så kjente ute-
restauranten Hansenhjørnet.Det gamle huset i Skagen 18 er også i andre etasje blitt et familiemuseeum for samme familie.

Familien  har siden 1700 tallet drevet kjøpmannsfirma i samme bygning,noe som er ganske enestående.Alexander L.Kielland var sammen med fetteren,konsul Andreas Sømme,bestevenn med den tids eier av handelshuset,Konsul Fredrik Hansen.

Konsul Fredrik Hansen,var  Alexander L.Kiellands fortrolige i finans-
saker.Eller for å si det på en annen måte,Fredrik Hansen var Alexanders økonomiske formynder.Han hjalp Alexander  så mange ut av økonomiske problemer at den gode Alexander ,må ha hatt mang en dårlig samvittighet p.g.a.sin gode venn.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

FRA GUTT TIL MANN.

Alexander L.Kielland ble født 18.februar 1849 og man kan vel si "med en sølvskje i munen"oppkaldt etter sin morfar Alexander Lange,som Kielland en gang betegnet som "en herskesyg Satan,mellom os"

Hans familiebakgrunn var så rosenrød som den
kunne bli.Med en far som konsul og en farfar som både var konsul og sjef for handelshuset Jacob Kielland & Søn,var livet lett å bære for en liten gutt som Alexander.Men,selvfølgelig var hans verden skjermet av en klikk som var tilpasset hans status,og som på alle måter gjorde livet godt.Han sier senere at "Vor Familie er en sluttet Felanx,inden hvilken jeg befinder meg vel".

Han var den tredje i rekken av seks søsken,hvor den eldste var broren Jacob,deretter kom søsteren Cristiane,eller Kitty,som hun ble kalt,et navn hun brukte hele livet.Hun ble senere  den så kjente malerinnen Kitty Kielland.Alexander L.Kiellands far,konsul Jens Zetlitz Kielland, var meget interresert i samtidskunst og hadde ved den anledning besøk av mange av datidens kjente kunstnere .Moren,Christiane Kielland,født Lange,hadde også sine artistiske interreser,og hun hadde søsken som bemerket seg i tidens næringsliv såvel som blant 
de fremste i norsk politikk.

Ifølge Kielland selv dukket han opp i det kiellandske selskapsliv som "et langt,tyndt Spøgelse",men det var ikke et vanlig spøkelse,nei ,dette var så absolutt et uvanlig,frodig og livskraftig ett.Han tok vennskapet alvorlig og kurtisen som en munter selskapslek.Av den grunn kom han like godt ut av det med sine jevnaldrende av begge kjønn.Han legger ikke skjul på sine seksuelle interreser og forteller selv at "jeg en og anden Gang har listet mig opad en Trap,som ikke maate knirke".Videre er han fornøyd med sin sjarm,den var han seg  fullt bevisst fra ungdommen.Han spilte på sine tiltrekkende egenskaper og solte seg i et velvillig miljø.Med umetetlig appetit boltret han seg i det muntre liv og var et selvfølgelig sentrum i de unges krets.Han sier også senere i livet"at gaa i Selskaber er egentlig mit Fag-eller Kald,-som vi i Norge Siger".Denne evnen avtok med årene.I helle sitt ungdomsliv var han avhengig av miljøet rundt familien,han følte seg sikker blandt gode venner og slekt og var et sant oppkomme av historier og påfunn,men blant ukjente var han heller usikker.

I sin gryende ungdomstid fikk han en føling med livets realiteter som han nok kunnee vært foruten.hans kjære mor,den vakre Janna Kielland døde av en hjertesykdom i en alder av 42 år.Hun var en blond skjønnhet som begeistret alle hun møtte. 
Alexander var ved henne død en gutt på tretten år.Tapet av moren gjorde et sterkt inntrykk på ham,et inntrykk som varte livet ut.Han skriver om henne i hans skildring om Abraham Løvdahls smerte med morens (fru Wenches)død i Gift."-Og da først løstes sorgen i ham og væltede over ham somet hav,-den største og bitreste sorg som der ikke er trøst for i saa ungt hjerte;den heftige barnesorg,om hvilken de voksne tror,at den saa hurtig forvindes,fordi der gror saa meget over".

I gymnastiden var han en passelig flittig og flink elev.Opposisjons -
trangen var ennå ikke kommet fram og "Sædelighed"var blant hans gode fag.En eneste gang skulker han førstetimen og unskylder seg med at han hadde "forlovet sig etter Bal"kvelden før.Forlovelsen mellom den 17 1/2 år gamle disippelen og den 16 år gamle Beate Ramsland er Alexander L.Kielland inntreden i den voksne alder.

STUDENTEN

I Alexander L.Kiellands tid (1867)måtte alle som skulle studere reise til Oslo eller Christiania,som byen den gang het.Her ble også de avsluttende artiumsprøver avlagt.

Da den unge Alexander skulle reise til Christiania,fant man det tryggest at han fikk eskorte av søsteren Kitty og broren Jacob.Dette ble gjort fordi man anså Alexander ,som litt av en kvinnebedårer og fordi man av den og andre grunnen ikke ville risikere uheldige episoder.

Kielland valgte ikke jusstudiet av lyst,men av studiets relativt korte varighet.Hans interrese for studiet var heller liten,han var med andre ord helt lei før han hadde begynt.

Han følte etterhvert at det gamle "handelsblodet"vokste frem og at kjøpmannsyrket ville måtte bli hans lodd i livet.Blandt medstuden-
tene var han heller anonym tiltross for hans heller selvbevisste bakgrunn i Stavanger.I Kiellands studietid var Bjørnstjerne Bjørnson leder av studentersamfunnet og Bjørnson var på grunn av sine talegaver en solid ener i studentmiljøet.Kielland brydde seg heller lite om både studentsamfunnet  og Bjørnstjerne Bjørnson.Det er lite somer bevart  fra Kiellands studietid,noen vers som er skrevet til en annene medstudent finnes ennå,men de er heller uinteressante.

Som så mange vestlendinger likte han seg dårlig i Christiania,været var dårlig og miljøet like så.og ikke minst var dialekten fremmed.Han ble betraktet som doven og uten evner for studiene.Imidlertid fant han stor interesse i å studere tidens forfttere og leste både Heine og Søren Kierkegaard.

Opposisjonsmennesket og individualisten Kielland ble mer og mer fremtredende,han sa ofte ja når andre forventet nei og motsatt og irritertesine omgivelser.En av hans venner og medstudenter,Erik Vul-
lum,forteller at han en dag hadde lagt ut omden nye venstrepolitikken og om Sverdrups genialitet,om liberalismes seier  og Norges store framtid. 
 
                                                                                                                                                




















 











                                                                                 











                                                              









 

                       FAMILIEBAKGRUNN.

Alexander Lange Kielland,ble født 18 februar 1849 i Stavanger og døde i Bergen 6 april 1906.Han var sønn av vicekonsul og rentier
Jens Zetlitz Kielland (1816-1881) og Christiane"Janna" Lange(1820-1862),datter av prost Alexander Lange og Christiane Lange,født Aall Castberg.

Slekten Kielland hadde dominert Stavangers handels-og kulturliv
siden Jacob Jansen Kielland tok borgerskap som kjøpmann 7.okt. 1751.

Jacob J.Kielland hadde sin utdannelse fra England og Holland.Det var
ganske vanlig at kjøpmennssønner fikk sin utdannelse i de respektive
land.Man skulle her lære språk og forretningsdrift samtidigt som man skulle opprette et kontaktnett for senere bruk.

I sitt ekteskap med Elisabeth Schanche fikk Jacob Kielland bl.a sønnen Gabriel Schanche Kielland(1760-1821).Gabriel Schanche Kielland var Ledaals byggherre og ble en betydelig forretningsmann
lokalt såvel som nasjonalt.Han var i sin tid en av Norges rikeste menn,
en rikdom som han også brukte til å hjelpe byens fattige.

Gjennom inngifte i Stavangers ledende slekter,ble Kiellandsslekten etterhvert etterkommere av byens prominente slekter og personer,et slektskap som Alexander L.Kielland ,var stolt av og som han brukte som bakgrunn i flere av sine romaner.


Alexander L.Kiellands farfar,vicekonsul Jacob Kielland(1788 - 1863),var
handelshusets siste eier i.o.m.at handelshuset ved en testementrisk bestemmelse skulle oppløses ved dennes død.Dette resulterte i en betydelig arv for de respektive arvingene,noe som gjorde at de kunne leve et økonomisk ubekymret liv i mange år fremover.
----------------------------------------------------------------------------------------

         Handelshuset  Jacob Kielland & Søn

Alexander L.Kielland var den eneste  av sine samtidige forfattere som nedstammet fra en slekt av rike kjøpmenn.De andre i samme periode var sønner av bønder eller prester.Det er nok å nevne prestesønnen
Welhaven,Wergeland,A.Munch og Bjørnstjerne Bjørnson.Arne Garborg
var sønn av en bonde

Riktignok var Henrik Ibsen sønn av en kjøpmann,men det var en som måtte tåle konkurs.I Kiellands tilfelle var situasjonen mer enn god,han hadde en far som var meget velstående.Med denne bakgrunnen var Kielland fri og frank til å møte verden på alle måter.Det første møte med Bjørnstjerne Bjørnson beskriver sistnevnte som litt av en opplevelse.Han trodde Kielland var en prinsfra et av de nordiske land,hvor prinsen hadde glemt sine ordensbånd,og han var virkelig stolt da han oppdaget at Alexander L.Kielland var norsk.Dette møtet var i Paris.

Handelshuset Jacob Kielland & Søn,ble etterhvert et av de aller fremste i Norge,og ble startet i Stavanger 7 oktober 1751.Intiativ-
takeren var Jacob Kielland som tok sitt borgerskap i Stavanger som kjøpmann.Han hadde arvet nok til å investere i en beholdning som skulle vare året ut og store deler av neste år.

Jacob Kielland kom fra Sokndal hvor slekten var eiere av store gårder og hvor de også drev handel.Jacob Kielland var sønn av en Kielland og hadde en mor ved navn Kirsebom og som dengang betydde formue.Jacob Kielland giftet seg inn i en av de mest fornemste slektene i Stavanger på denne tiden,nemlig Godzen og Smith,og drev sin forretning til en av de mest betydelige i sin tid.Forretningen vokste under hans sønn,hoffagent Gabriel Schanche Kielland,og kuliminerte under dennes sønn,Jacob Kielland d.y.som i 1863 døde som en av Norges rikeste menn.Firmaet hadde eksistert i litt mer enn hundre år
og hadde bl.a slått seg stort opp på den amerikanske frihetskrig.

Slekten Kielland hadde i tre generasjoner blitt samfunnsbevisste,Ingen av dem var gniere,men benyttet sin rikdom på egne og samfunns -
nyttige ideer.Den som kanskje er mest interessant,er hoffagent Gabriel Schanche Kielland,som giftet se¨g med prestedatteren,Johanna Margrethe Bull.
Gabriel S.Kielland er byggherren av herregården Ledaal,eiendommen som Alexander L.Kielland,aldri bodde på,men som hans  farfar og onkel  var eiere av.Ledaal var opprinnelig bygd som familiens landsted og hadde kun nødvendige faciliteter,men når det ble invitert til fest var det ingenting som manglet.Navnet Ledaal er et konstruret navn og bygger på byggherens og hans hustrus navn,eller siste bokstav i navnet:Gabriel Schanche Kielland og Johanna Margaretha Bull.Ledaal. I anledningen  av navnets presntasjon ble det utlovet en pengepremie eller middag på Ledaal for den som klarte å finne ut navnets opprinnelse.Ingen klarte å finne ut av "gåten".

Det er ingen tvil om at nevnte Gabriel Schanche Kielland,var Alexander L.Kiellands favoritt i anegalleriet,og ikke uten grunn,begge 
hadde på mange måter samme livsinnstilling.

Hoffagentens sønn,Alexanders farfar,var på mange måter sin fars rake motsetningen og han var en meget borgerlig person.Han var imidlertid en fremragende forretningsmann,men også et stilltiende arbeidsmeneske.som skydde all  ofentlighet og hadde lite til overs for selskapelighet.

Han fulgte likevel opp med de tradisjonelle familieselskaper hvor unge som eldre av Kiellandslekten og deres omgang hadde et ganske fritt selskap.Jacob Kielland var gift med sin kusine Axeliane,en datter av dikterpresten Jens Zetlitz.

Med henne kom det også en aldri så liten dikteråre inn i familien Kielland.
--------------------------------------------------------------------------------

Søsken.

Alexander L.Kielland hadde fem søsken :

1    Jacob Kielland (1841 - 1915),som først var prest i Haugesund.Han    
      var også i en periode ordfører i Haugesund.Han flyttet imidlertid        senere til Stange i Hedmark og har stor etterslekt.
2    Christiane(Kitty)Lange Kielland(1843 - 1914),var som broren         Alexander samfunnsinteressert og kjempet bl.a.for kvinnesaken . 
      på grunn av en kneskade som gjorde at hun måtte sitte i rullestol , 
      begynte hun i tjueårsaldern å male.Med hjelp fra forskellige i 
      foreldrenes omgangskrets ble hun etterhvert meget dyktig.