Slik begynte dette eventyret
Richard With.
DIREKTØREN og Skipet. Signalbokstaaver: MFQT,LERM Bygget i 1909 Trondhjems mek verksted ,Trondheim. Tonnasje : 905 gt. Historie : Bygget for VDS,Krigsforliste 13 september 1941

Richard With,Direktøren og Skipet.

Stiftelsen av Vesteraalens Dampskibselskab VDS ,som
knytter seg til rederiets første diretør,Richard With,og til
damskipet som ble oppkalt etter ham

Få mennesker har hatt større betydning for utviklingen av det nordnorske næringsliv enn Richard With.Han var initia-
tivtaker til stiftelsen av Vesteraalens Dampskibsselskab i 1881,et selskap som gjennom generasjoner har vært Nord -
Norges største og viktigste bedrift.Han startet opp Hurtig-
ruteni 1893 og stod selv til rors som kaptein på de første
seilasene.With's driftige og nyskapende virke ledet også til 
den første Svalbardfarten og til opprettelsen av Den Norske
Amerikalinje.

Ved Richard Wuths avgang fra VDS i 1909 besluttet en 
enstemmig direksjon å oppkalle det nye hurtigruteskipet
etter den høyt aktede direktøren.Dette var en solid hyllest til 
Richard With ,for det var første gang et VDS skip ble oppkalt etter en person.Det staselige hvite dampskipet seilte
i kontinuerlig hurtigrute fra 1909 helt til dets dramatiske
forlis i 1941.

-Richard With's tragiske torpedering og senking
ved Rolfsøya i Finnmark.13.september 1941.

Finnmark-turen medio september 1941,ble den siste for gamle "Richard With".Lørdag den 13.ble skipet torpedert syd for Rolvsøya,mellom Hammerfest og Honningsvåg.Skipet var tidligere 5 mai 1940 utsatt for et tysk flyangrep,men berget seg.

"Richard With" gikk i sydgående rute fra Honningsvåg lørdag morgen den 13 september1941,
med ca 135 personer inkl,besetning.Herav er det i papirene nevnt 7 tyskere.Alle lugarene var i bruk.Avg
hadde ingen sammenheng med tyskernes transport
skip "Kong Ring"s avgang fra samme sted,slik ryktebørsen forteller.

Den britiske ubåten,HMS "Tigris",som om natta 
hadde ligget ute ved Skipsholmen på Revsbotn og ladet batteriene,siger sakte innover mot Rolvsøysundet,da et sydgående skip observeres i Breisundet ved Havøygavlen 

Sjefen på ubåten,Kapteinløytnant Bone,gir ordre om  å gå nærmere kurslinjen til det motgående skip.Ca.kl.
1100,på en n.mils avstand,fyrer ubåten av to,Mark IV
torpedoer  mot "Richard With".Den ene torpedoen bommer ,men den andre treffer hurtigruta midtskips mellom maskinrommet og første plass akterut.Skipet brekker i to deler og synker på under et minutt.
Hurtigruta førtes av Kaptein Kristian Dahl Knudsen, som dessverre var blandt de som ofret livet.

Denne britiske handlingen ble en av hurtigrutefartens
største katastrofer.der 103 sivile mistet livet.

Dagen før ble D/s Barøy senket på Vestfjorden av  britisk flytorpedo.18 av besetningen og 59 passasjerer blandt dem 21 kvinner og 7 barn omkom.I tillegg mistet rundt 40 tyske soldater livet.

Redningen.

Fiskebåten "Skolpen",lå like i nærheten av hurtigruta.Båten var 43 fot lang med en maskinkraft bare på 30 hk.

De av mannskapet som satt fremme i lugaren og spiste,hørte en dunk.De trodde baugen hadde truffet russisk rektømmer,men da de hørte Skipperen på brua rope at hurtigruta var torpedert,sprang de på dekk.

Skipperen på "Skolpen"fortalte på et TV program,med gråten i halsen,om det han så av grusomme  menneskelige lidelser i sjøen.Det han opplevde kan ikke beskrives med ord."Skolpen"ilte til for å berge folk.De gikk med full fart mot ulykkesstedet,og var fremme etter et kvarters gange,men da var allerede mange druknet

Programmet sa ingen ting om nasjonaliteten til Ubåten.

De reddede ble brakt inn til Hammerfest.Hvordan lille"Skolpen" hadde plass til 32 reddede og 7 av eget mannskap er helt utrolig.

Den 21 års gamle matrosen,Erling Blomsø,forteller,at da skipet brakk i to,så han en ung mor som stod på fordekket og løftet sitt 
lille barn over hodet.Han kjente henne.Hun og barnet gikk ned med skipet.Det var mange slike rystende scener.

Britenes ignoranse.

I den klare høstdagen på ca 1 n.mils avstand,kunne Kaptein -
løytnant Bone,ikke påberope seg vanskeligheter med å identifisere
skipet, som et passasjerskip i sivil fart.Det var ikke tyske strids-
enheter i nærheten,og Bone hadde god tid til disposisjon.Han kunne og burde ha gitt et varselskudd først.Han kunne ha stoppet hurtigruten og gitt de ombordværende anledning til å berge seg i livbåtene.Alle kunne derved ha vært reddet.

Fra "The Naval History of World War Two 13-17
Sept 1941 Artic", refererer "jeg" noen få ord:

"Off Breisund,the British submarin "Tigris"(Cdr Bone) sinks the steamer "Richard With"(905 tons) and missis on 15 and 17 sept, two convoys in Lopphavet."

Dette bekrefter at de kjente navnet på hurtigruta.

Torpedert mot ordre.

Skipet ble torpedert stikk i strid med avtalen mellom den norske regjering i London og  britiske myndigheter,om at norske passasjerskip i rutefart ikke skulle angripes.Da denne tragedien ble kjent for vår regjering,ble Statsminister Nygaardsvold rasende,men de kunne lite gjøre med saken.Heimefronten reagerte

også sterkt både på denne hendelsen og flere liknende tilfeller.

Etter at Ubåten kom hjem til basen,forsvarte Bone seg med at hurtigruten gikk i Konvoi.Her grep han til en usannhet.Det er sagt at Bone fikk en skikkelig irettesettelse etter denne udåden.Det var det hele.

London radio meldte på norsk at igjen var et  tyskkontrollert  handelskip senket.

Vår krigshistorie forteller svært lite om denne forfedelige tragedien
Det vo fikk vite var,at en tysk Ubåt hadde senket "Richard With."
Senere ble det korrigert til en Sovjetisk ubåt.Dette til tross for at

de engelske kildene om denne senkningen var tilgjengelige.

De sovjetiske ubåtene K-2(Kapt.V.P.Utkin)og Sh-422(kommandør-
kaptein.Malyshev),oppererte i det samme område som "Tigris" og foretok flere angrep mot den sivile kystfarten.(Se også (under)...

"Da d/s Lofoten kjørte fra Ubåten Sh-422"
 

D(S Norstjernen's forlis i Raftsundet :
ved  Hanøya(Seiholmen) 22.september 1954.

Fra vrakdykking.com;...  D/S "Nordstjernen "er på nordgående
mellom Svolvær og Stokmarknes med 163 passasjerer og en
bestning på 46personer.Raftsundet er en severdighet i dagslys,men når "Nordstjernen"nå seiler igjennom det trange sundet for siste gang er det svært mørkt og stille ute.Klokken har passert midnatt.
Kaptein Søvik,har gått av vakt kl 01:00 og på broen har nå en av
styrmennene ansvaret.

Radaren er avslått og de seiler nå etter kompass og det de visuelt
kan se.P.g.a de mørke landskyggne som legger seg på havoverflate
blir de lurt,og skipet kommer noe ut av kurs.Det ender i at "Nord-
stjernen"kl 02:10,i det hun passerer Hanøy,går på en grunne ved
Seihølmen og får store skader på Styrboard side.

Det blir raskt konstatert at hun tar inn mye vann,og alarmen går
ombord.Samtidig med at livbåtene gjøres klare.Det blir sendt SOS
og Harstad radio bekrefter å ha mottatt signalene ... 

Da d/s Lofoten,kjørte fra den Russiske ubåten
"SH422" i 1941-utenfor Syltefjorden i Finnmark 12.sept.1941

For Nord-Norge og særlig Finnmark var hurtigrutefarten og annen rutefart langs kysten,den
eneste mulighet for å hindre matvaremangel.

Men de allierte og Sovjet tok ikke hensyn til dette.De
senket skip uten hensyn.Selv om hurtigrutene gikk alene og med tente lanterner.

Vår regjering i London hadde blitt enige med England
om at hurtigrutene  skulle få være i fred,da den hadde
så stor betydning for Kystbefolkningen.Avtalen gikk
videre ut på at de skulle gå alene og med tente lanterner.

D/S Lofoten seilte i vel 32 år fra 1932 til 1964,som 
Vesteraalens Daampskibsselskap's flaggskip,fem av 
årene i krig. 

Denne gang den 12.sept.1941,var D/S Lofoten på
sydgående fra Kirkenes.Det var flere tegn på økt
krigsaktivitet på sjøen.Utafor Syltefjorden ca en times gange fra Vardø,observerte de en ubåt som kom etter
skipet.Ubåten sendte flere skudd mot "Lofoten",men
avstanden var for stor.

"Lofoten" hadde en kraftig dampmaskin,som ga skipet en marsjfart på 14 knop.Det ble gitt ordre fra brua til maskinen ,at de måtte øke steamtrykket og
kjøre på alt den tålte.(D/S Lofoten hadde et kriselager
med tørr bjørkeved som skulle brukes i slike situasjoner for hurtig å få opp varmen under kjelene)

Farten ble betydelig større...opptil 18 knop og kanskje
mere... Akterenden grov seg så langt ned at sjøen
skylte inn på dekket.Ubåten sakket akter og måtte gi
tapt.Denne ble senere identifisert av britiske kilder til
å være sovjetubåten SH-422.

Dagen etter ble DIS Richard With topedert sør for
Havøysund.(se under.)

"Lofoten" søkte nødhavn i Mehamn,der lå den til 23.
september.,da den gikk sørover.Det ble etter de mange britiske og russiske angrep mot hurtigrutene ikke
mulig å opprettholde hurtigrutefarten på Finnmark-
kysten.

Dette ble den siste tur til Finnmark,både for "Lofoten"
og de andre hurtigrutene.

Hurtigruteselskapene leide nå inn fiskebåter til å føre
forsyningen østover til Finnmarksbyene,men også
disse erstatningsbåtene ble angrepet og noen senket
av de allierte.

Torpedoen som traff,men ikke eksploderte..

Et år senere ble d/s Lofoten torpedert,men ...

Det var den 1 Oktober 1942,og d/s Lofoten gikk for
sydgående i Saltenfjorden litt sør for Bodø,da den ble 
torpedert.Torpedoen traff skrått og rikosjerte heldigvis bort fra fartøyet,uten å påføre skade....

D/s Lofoten var et "lykkeskip" som overlevde krigen og gikk helt fram til 1964,da det ble avløst av nye
M/S Lofoten,som ennå går som avløsnings skip for
OVDS(nå 2007,dvs.43 år i hurtigruten !)
--------------------------------------------------------------------------
                                                   



d/s Dronning Maud NFDS'sflaggship før Krigen.
d/s  "Dronning Maud"senkes i Gratangen.
              
Utfor  kaia  i  Foldvik,  1. mai  1940.

Da krigen brøt ut 9 april 1940 var "Dronning Maud" på nord-
gående ved Sandnessjøen,og det fortsatte frem til Kirkenes.
16 april var hun fremme.Hit hadde hun blitt sendt for å hjelpe til med å overføre norske troppr fra Sør- Varanger til Tromsø-
Narvik området.Hun var blitt beordret hit av de britiske styrkenes viseadmiral,J.Cunningham,som i samarbeid med fungerende Sjøforsvarssjef og genral Fleischer(sjef for styrkene i Nord-Norge)Her ble 1bataljon av IR 12 satt ombord i tre norske skip,og blant disse var altså Dronninga (i tilegg til to fra Vesteraalske Dampskibsselskab,mindre lasteskip)Den britiske flåteavdelingen som var i området,eskorterte den norske troppetransporten.Den kom til Sjøvegan 16 April,og her ble bataljonen  satt i land samme dag.

!7/4 - 1940 eskorterte oppsynsskipet "Heimdal"damskipene 
"Prins Olav" og "Ariadne" som hadde tropper om bord,fra Tromsø til Salangsverket.Samme dag eskorterte også fartøyet hurtigruteskipene "Dronning Maud" og Kong Haakon" til Sagfjorden.

Den 1.mai 1940 opprant-krigen gikk sin gang i Nord-Norge,
tyskerne stod i ferd med å "vinne"sitt første nederlag ved Narvik."Dronning Maud" var-heldigvis-blitt sanitetsskip og skulle ifølge alle regler for takt og god tone være usårlig i barmhjertighetens tjeneste.

Men det fantes ingen barmhjertighet.

"Dronning Maud" gikk fra Sørreisa onsdag 1.mai ved 11.30  - tiden med 119 sanitetsfolk(6.Landvernssanitetskompani) og-materiell om bord i tillegg var det 8 hester og tre lastebiler.

Skipets besetning var de eneste ellers.Før avgangfra Sørreisa var det strukket et stort Røde Kors-flagg i god høyde over brodekket.Flagget målte noe nær 3 meter i høyde og bredde,og var tydelig å se fra luften.Røde Kors -var heist på fortoppen,og likeså på en stang fra båtdekket akter.

En grunne i sjøen utenfor kaien i Foldvik gjorde at skip måtte legge til med babord side.Skip som kom inn til Gratangen,måtte gjøre en dreining på 180 grader,og 
"Dronning Maud"var så stort fartøy at bare forskipet kom inn til kaien .Det var følgelig litt manøvrering å utføre,og mens skipet var i ferd med å manøvrere seg inn for tilleggning,kom to tyske sjøfly.De gikk øyeblikkelig til angrep fra lav høyde,kastet iallfall syv bomber,og to av bombene traff.Den enne bomben kom mellom skorsteinen og broen,den andre gikk ned i akterkant av forluka.Den første bomben stoppet på forreste kjele og sprengte ut sidene.Den andre sprang i skipsbunnen.

Skipet hadde brukt tre - fire timer fra Sørreisa til Foldvik.
klokka var noe over tre ettermiddag da angrepet satte inn.Det var blikk stille og sol.

En av de overlevende beretter :

"Vi satt i salongen og ante fred på tross av krigen-og ingen fare.Vi hadde apoteker med-han satt ved pianoet og spilte.vi andre satt rundt omkring og stelte med utstyret.Vi skulle snart gå i land og bli sendt til Narvik - fronten-vi var sanitetsfolk alle sammen.Skipet var tydelig merket Genfer -
korset.

Pluteselig kom det en salve fra siden,vinduene ble splintret og vår kjære apoteker falt død ned fra  pianokrakken.Skipet dreide opp og fikk deretter etpar bombetreff,det begynte å brenne alle vegne.Jeg klarte å komme meg ut og slapp meg ned i sjøen,det var et høyt fall,men det gikk,og maange av oss la på svøm inn mot  kaien i Gratangbotnen.Det utrolige hente-flyene kretset over oss og skjøt folk som kjempet for livet i vannet.Vi som overlevde,så folk strømme ned i båtene sine og ro ut mot oss uten å tenke på flyene.Fra nord kom en britisk destroyer settende,det var "Cossack"-den samme destroyeren som løp inn i Jøssingfjord og befridde de britiske  fangene på "Altmark".

Trygve Nordanger,har snakket med en annen som overlevde,og jeg siterer fra hans bok "Lang kyst".

-"Peter J Liland,fra Tjøtta var korporal i sanitetskompaniet,som for øvrigt bestod av en sykehus-enhet og en terreng -enhet(skiløpere)Liland hørte til sistnevnte enhet.

Liland løp ut fra annenplass akter da bombingen begynte.En av besetningspikene ombord hadde fått sjokk og ropte ustanselig mor,mor!Prosjektiler kom inn fra siden,det singlet i glass,og Lilandkastet seg inn mot overbygget med den skremte piken i armene .Han sprang så ned til førsteplass med piken,der andre av den kvinnelige betjeningen ,tok seg av henne.

Skipets offiserer hadde nettopp spist middag,og ialt stod syv av byssepersonalet der nede.Disse syv gikk akterover i gangen og ned i skipets kjølerum.Bomber ventet man .Det var smal trapp ned til kjølerommet,og Liland gikk etter.Han var betenkt ved opphold der nede,og stakk opp igjen.Like etter kom den første bomben.Virkningen gjorde seg gjeldende  i kjølerommet,og de syv,som stod der - fire kvinner og tre menn - ble drept momentant.

Liland stod da oppe i gangen.han ble slengt akterover mot veggen og var antakelig bevisstløs en stund.

Andre sanitetsfolk som stod der,ble drept.Det var røyk og ild oppe på båtdekket,og det var trøbbel med livbåtene.Liland,hadde tatt pakningen av seg fra før - en ryggsekk med klær,kappe,forsviningsdrakt og slike ting.Han bare kastet den nå.Som offiser  hadde han pistol i beltet.Han vrengte beltet av og hoppet i sjøen og la på svøm.

Fyrbøter Gustav Hult,var også blant dem som la på svøm.Han hoppet etter at den andre bomben var falt,og skipet stod da i full brann.

 Det ene flyet tok seg av dem som lå i sjøen.Det skjøt flittig men merkelig nok ble visstnok  ingen drept.Liland hadde noe sånt som hundre meter å ta seg frem.Nedslagene sendte vannspruten i ansiktet på ham,og en eller annen liten splint gikk tvers gjennom høyre øreflipp.Alle på en nær av dem han så før bombene falt,var drept ombord ..selv var han forbrent i ansiktet  og på armene.Han hørte skrik fra svømmende mennesker.Fra skipet lød skriket til hestene,de slo rasende i stallene.

En eller to båter kom på vannet.Det var trøbbel med taljene,
ilden ville ta folkene,og en av mennene fikk armen revet av.
Skipet lå i sig fortsatt og kom langsomt inn mot kaien.Det var trekai,og kai og bebyggelsen kunne ta fyr.En fiskeskøyte kom til og strevde med å dra det brennende skipet ut.Treverket brant flere timer før det var fortært.Kullbaksene var en gloende masse."

Bethelskipet "Elizer 4"og andre fartøyer brakte førstehjelp.
Den britiske jageren "Cossack"kom utpå kvelden og førte de lemlestede til Harstad.De som var forbrent eller hadde andre  og mindre kvestelser,ble ført til Salangsverket,med bethelskipet".

Ved forliset omkom ni sanitetssoldater.Den tiende døde på sykehuset utenfor Harstad.To av soldatene ble hardt såret og 27 ble lettere såret.Av fartøyets besetning ble åtte mann drept.Allt sanitetsmateriell gikk tapt
--------------------------------------------------------------                                                                                                           
d/s Sanct Svithun 1943
Senkingen av d/s Sanct Svithun 1943
                 Stadt ,30  September  1943

D/s Sanct Svithuns forlis på Stadthavet under 2.verdenskrig....

------------------------------------------------------

  M/s Sanct Svithun  forlis  ved  Nordøyan
                   
Folla, 21. oktober  1962.

Sanct Svithun skulle for alltid brenne sitt navn inn i Hurtigrutenhistorien,knyttet til den største tragedien som hadde rammet ruten i fredstid.21.oktober 1962 gikk den for nordgående mellom Trondheim - og Rørvik med 40 passasjerer,to postfunksjonærer og en besetning på 47.Sanct Svithun,kom aldri til Rørvik.


Klokken 21:56 grunnstøtte skipet i skjærene ved Nordøyan Fyr  langt vest i havet,og langt ute av kurs.Fikk revet opp bunnen,og gled over skjæret.Maskinen stansetog det ble blåst alarmsignal med fløyten.Ankeret ble satt,og det ble sendt nødsignaler både over radio og med nødraketter,mens skipet begynte å synke.

Båter ble satt ut,og klokken 22:45 gikk lyset ombord,da sjøen nå stod innover fordekket.Et snaut kvarter etter var skipet borte.Fordi skipet var langt ute av kurs,ble det oppgitt feil posisjon,og letingen ble igangsatt i feil område.Først sent på natta ble en livbåt funnet med ovelevende.den kom på land ved Nordøyan fyr og fikk varslet fyrvokteren ,som varslet videre.Det var kaldt den natta,og først neste dag ble resten av de overlevende berget.Det var 89 ombord,48 mennesker overlevde ,mens 41 omkom på Folla denne kvelden og natta.

De eneste som kunne svare på hvorfor skipet var så langt ute av kurs,var los,styrmann og rormann,og alle disse omkom ved forliset.

Det ble spekulert i om årsaken var kompassangivelsen...
kursen mot Rørvik er ca; 033 grader,men vis man setter en kurs mot Nordøyan hvor hurtigruta forliste,vil man komme til ca 330 grader....På kompasset var det ofte merket bare deci grader,slik at kursen 330grader var nerket med tallet 33=330 grader... 31=310 grader...32=320grader osv.Hvis dette var feilen og rormannen styrte etter tallet 33 på kompasset,styrte hurtigruten hele 063 grader feil til babord..
dvs mot 330 grader...

Etter dette skipsforliset,ble det bestemt og påpeket at alle kurser skal oppgis med tre tall.F.eks.33 grader blir null ,tre,tre grader.330 grader blir;tre,tre,null grader osv...
Kursene skal også alltid gjentas høyt med tre tall,avden som står til rors...,i tilleggskal det være en kursrepeater som kan sees overalt på  brua,slik at navigatør og los til enhver tid ser hvilken kurs skipet styrer...

For det var virkelig en gåte på hvordan en slik feilnavigering kunne  skje med los,styrmann,skipper og rormann på brua,(i følge avløsende rormann som gikk av vakt,han overlevde)Pluss at alle fyr og lykter ble røde,eller forsvant.Været var stille og pent ...

Hvorfor stoppet de ikke og ankret opp,da det ble klart at de var helt på jordet ?? Som sagt ,dete forliset blir alldri glemt,da det er mange gåter forbundet med det...
                                     
 
DS Funnmarken.1912-1957
Ds Finnmarken 1912-1957
Signalbokstaver :  MHRD,LDVK.
Bygget 1912  Trondhjem mek Verksted Trondhjem
Tonnasje : 1197 gt.
Historie : Bygget for VDS,omdøpt til ds.Vågan  2.1.1957
Solgt fra VDS til Rogaland Sjøguttskole i 1957. 
d/s Kong Haakon - senere Kong Sverre. DSD.
d.s Polarlys.
m.s Kronprinsesse Martha. DSD
M/S Finnmarken 1956-1988 - LAUV VDS ,overtatt av OVDS.
m.s Håkon Jarl
d/s Hera BDS 1913 - 1931
Ragnvald Jarl Senere Skoleskip i Stavanger
M/S Kong Olav,1978-1988. Signalboksyaver: LJRW Bygget 1964 Bergens.Mek.Verksted Tonnasje 2604 gt Bygget for Det Stavangerske Dampskibsselskap i Stavanger.Kjøpt av VDSi 1978 -overtatt av OVDS i 1988.
M/S Vesteraalen,1950-1983 LHUQ - Bygget 1950,Cantieri Navali Riuniti,Ancona. Bygget for VDS,omdøpt MS Vesterålen II,i 1983-Solgt fra VDS 1983
En Nyere Tids-area.
MS.Richard With -1993 - OVDS
MS.Kong Harald - 1993 - TFDS
M/s Nordlys 1994 - TFDS

M/(S Nordlys.er i Okt.2008 lagt i opplag,for å spare penger.

M/s Polarlys - 1996- Kallesignal: LHYG TFDS
M/S Poloarlys,er i November 2008 lagt i opplag,for å spare
penger..
M/s Nordkapp - 1996 - OVDS-18 Knp, Kallesignal : LHMR
M/s Nord Norge-1997-OVDS
M/s Finnmarken.-2002 - OVDS
M/s Trollfjord - 2002 - TFDS
M/s Midnatsol - 2003-TFDS

Write a new comment: (Click here)

SimpleSite.com
Characters left: 160
DONE Sending...

Richard | Reply 18.01.2011 00.27

Fin side! Sjekk ut min: http://hrghurtigruten.blogspot.com/

See all comments

| Reply

Latest comments

14.10 | 00:32

Se gjerne på våren side
http://www.oslocontainerutleie.no/

...
01.03 | 19:28

See også :123hjemmeside taxitreffen - stavanger - 2013,2014,2015.

...
28.03 | 19:13

kill off the Music

...
09.01 | 22:23

> horrible puto...

...
You liked this page
Hi!
Make your own website like I did.
It's easy, and absolutely free.
AD