Året 2008

En "liten" oppsummering av året som gikk.

Vi mistet vår hamster og fikk overta en liten dverghamster på 4 mnd, Knut. Etter beskrivelsen av denne rasen skal de kunne leve til de er ca 1 år. Han er nå etter våre beregninger 16 mnd….og i fin form.

Heddas HD resultat ble dessverre nedslående, middels HD på begge sider. Hun er fri AA heldigvis. Vi bestemte oss for å begynne å svømme henne hos Aqua Dog i Sandvika. Dette gjorde vi i en lang periode. Hun ble sterkere og i bedre form. Når vannet ute ble såpass varmt at det gikk ann å la henne svømme der så ble det hyppige turer til “svømmevannet” på Grorud. I tillegg til svømmetreningen har vi gått til regelmessig sjekk hos equieterapaut der Hedda i tillegg til kiropraktikk også får massasje og magnetbehandling. Denne behandlingsformen har vært meget positiv for henne.

Vi fortsatte ikke med svømming inne når vinteren kom, hun får to gode turer regelmessig hver dag og holder både kondisjonen på familien og seg selv veldig godt J

Allerede tidlig på året ble det bestemt at jeg kom til å selge hesten….ingen lett avgjørelse det. Men Hedda måtte komme i første rekke. Tiden gikk utover våren, sommeren kom og Làra ble satt på beite. Ingenting var avgjort ennå. Jeg solgte hestehengeren, byttet ut “hestebilen” min Outlanderen, til en Golf stasjonsvogn, før vi tok sommerferie. Denne bilen passet både min nye tilværelse og lommebok bedre.

Når høsten kom så ble det klart at Kari ønsket å kjøpe henne. Hun ble svært betatt av hesten allerede ved første møte og de dro lykkelige oppover til Selbu alt samme kveld. Bilder og tilbakemeldingene sier at både jeg, Làra og Kari gjorde et riktig valg. Så ble jeg da altså hesteløs igjen….denne gangen for siste gang. Føles rart å si det, men dette var den siste hesten jeg skulle eie.

Mye av årsaken til at jeg valgte å selge hesten er min helse. Den blir ikke særlig bedre, ikke det at jeg trodde det….håpet kanskje….men sånn ble det ikke. Det er bare sånn det er. Valget å ha mer tid og overskudd til andre ting ble det riktige for meg nå. Jeg har jo drevet med hester i maaaaannnggee år. Over 35 år tror jeg, husker nemmelig ikke når jeg begynte. Har vel alltid vært interessert i alt som har med dyr å gjøre. Fast begynte jeg å ri når jeg gikk i 7 klasse på ungdomsskolen. Ja, noen år siden.

I romjula 2007 ble det avklart at June skulle ha valper på sin Norwichterrier Tilly. Jeg skulle vel egentlig ikke ha flere hunder samtidig….det var planen. Tilly fødte hele 5 valper, 4 tisper og 1 hannhund 1. mars. Jeg ble svært betatt av de, det blir man vel alltid av små valper J Når det ble slit at jeg ikke fikk gått særlig på utstilling med Hedda hadde jeg lyst til å ha en av de små black and tan valpene. Diamond Ruby skulle den hete. Ettersom valpene vokste til fikk jeg ta del i oppveksten, de var på “besøk” hos oss fra de var 6 uker gamle i 10 dager. Vi tok flyet over og var hos Tilly og valpene også. Ruby utmerket seg veldig for meg helt fra hun ble født. Hun ble født først, var en av de tre black and tan tispene, helt sort og ble kalt “Labradoren” pga det. Hun var allerede tidlig svært selvstendig og synes fort at resten av søskenflokken var slitsomme å forholde seg til. Hedda på sin side kunne nok hatt flere av dem som “søster” hun men uansett kommer de to svært godt over ens. Rart å se forskjellen på de to, en på over 50 kilo leke med den lille på bare 5 kg.. De er som mine hunder flest, uansett rase, mammadalter  med stor M faktisk

Ferieåret 2008 ble veldig annerledes, både fordi vi hadde to hunder og fordi jeg ikke hadde så mye ansvar for hesten. Vi var både på tur til Branâs i Sverige, flere turer til Hafjell, Daftø i Sverige og nå i nyttårshelgen på hyttetur på Norefjell. Nokså mye mer reising enn det vi har gjort tidligere. I tillegg har jeg vært på mange utstillinger også J Jeg er svært fornøyd med det året som har gått, det har vært annerledes enn jeg trodde, mye pga salg av hest og anskaffelse av ny hund.
Jeg har fått mange nye venner og bekjente gjennom hundemiljøet både rundt Norwich terrier-gjengen og i Lørenskog hundeklubb. Nå på årets siste dag ser jeg fram til nye utfordringer i året som kommer, med en litt mer stabil helse…håper jeg